Logo
Norway/Norsk Norsk Norway/Norsk Deutsch
Selvhjelp

Denne informasjonen er hentet fra Selvhjelp Norge www.selvhjelp.no. Informasjonen på nettsiden her er tilrettelagt for selvhjelp på nettforumet for kroniske smerter.

Prosess

Selvhjelp er prosessarbeid. En prosess som tar utgangspunkt i virkeligheten og den enkeltes opplevelse av denne. Selvhjelp handler om å bli kjent med sitt eget problem. Finne et språk og kunne sette ord på eget problem, og våge å være tilstede i samhandling med andre.

Å sette seg i stand til

Ordene å sette seg i stand til er sentrale i selvhjelpsarbeidet. Det er ikke bare viktig å forstå hva det betyr, men også reflektere over hvordan man gjør det. De prosessene selvhjelp handler om har i seg følgende elementer som kan beskrive hva det betyr å sette seg i stand til:

• Erkjennelse av eget (livs)problem – en forutsetning for endring.
• Motivasjon for å forandre.
• Eget, aktivt valg – om å forandre.
• Våge å være tilstede “Her & Nå”.
• Våge å stå i kontinuerlig endring, en prosess.

Ved å bli kjent med disse fem elementene og gradvis våge å benytte dem vil en bidra til å sette i gang en forandringsprosess. Og en vil sette seg i stand til å være i kontinuerlig forandring

Motivasjon for selvhjelpsarbeidet

Den som eier problemet, må selv erkjenne sitt behov og være motivert for endring. Selvhjelp er en mulighet som den enkelte selv aktivt må velge.

Selvhjelp kan ikke passivt tas i mot som et tilbud. Ingen kan henvises til en selvhjelpsgruppe fordi andre ser at det vil være bra for vedkommende. Eget behov og eget valg er helt avgjørende faktorer for virkningsfullt arbeid og utbytte i en selvhjelpsgruppe. Utgangspunktet er den enkeltes behov og motivasjon.

Gjensidighet

Prinsippet om gjensidighet, det at alle skal ha utbytte av felles innsats, er det viktigste prinsippet en selvhjelpsgruppe bygger på. Alle som deltar i en selvhjelpsgruppe er aktive deltakere. Dette står i motsetning til den tradisjonelle hjelperrollen, nemlig aktiv hjelper og passiv mottaker. Det er den hver deltakers egne erfaringer, kunnskap og krefter som er den bærende kraft i alt selvhjelpsarbeid.

Felles problem?

Tradisjonelt har selvhjelp vært kjent som en arbeidsmåte for mennesker med felles problem, sykdom eller lidelse, for eksempel angst, utbrenthet, hiv, ryggproblemer, kreft eller andre ting. Flesteparten av de oppsummerte erfaringene er fra grupper med felles problem som utgangspunkt.

I de siste årene er det imidlertid etablert grupper også sammensatt av mennesker med ulike problemer. Bakgrunnen for dette er at vi har erfart at forskjellige problemer og tilstander ofte gir liknende følelser. Disse følelsene kan for eksempel være frykt, sorg, ensomhet, sinne eller lav selvfølelse.

Erfaringer viser altså at de virksomme elementene i en selvhjelpsgruppe er de samme, enten deltakerne har felles problem, eller kommer sammen omkring ulike problemer.

Å være til stede

Det enkle er det sentrale i selvhjelpsarbeidet. Selvhjelp handler om å våge å være tilstede i situasjonen her og nå. Hva skjer med meg i samspill med andre mennesker? Hva opplever jeg? Hva lar jeg det gjøre med meg? Hvilke følelser oppstår i situasjonene og samtalene i gruppen? Hva opplever vi ved å fortelle om vårt eget problem? Det dreier seg altså om å våge å være tilstede i livet sitt og slippe litt på kontrollen.

Selvhjelpsgruppen – et verksted

En selvhjelpsgruppe er et verksted for endring i et gjensidig arbeidsfellesskap basert på aktiv deltakelse, tillit og respekt.

Selvhjelpsgrupper kan være en god arbeidsmåte for mange, men det er ingen universalløsning. En selvhjelpsgruppe helbreder ikke sykdom, men er et verksted hvor man sammen arbeider for å kunne leve med og mestre et livsproblem.

En selvhjelpsgruppe kan være en selvstendig enhet eller del av en organisasjon, eller kanskje er den kommet i stand som en ”forlengelse” av en offentlig tjeneste. Mange bruker- og interesseorganisasjoner har selvhjelp som en mulighet for sine medlemmer.

En selvhjelpsgruppe er et verksted for å håndtere sin egen psykiske helse og arbeide med sin egen mestring.

I selvhjelpsgruppene er det fokus på å bli kjent med følelsene bak et symptom og/eller hva fysisk sykdom eller skade kan medføre av utfordringer for vår mentale helse. Det kan handle om følelser som skyld, avmakt, uro, angst, ensomhet, frustrasjon osv., og ikke minst hva du lar disse følelsene gjøre med deg – dersom du ikke våger å forholde deg aktivt til dem, eller kjenne på dem i det hele tatt.

Selvhjelpsarbeid handler om å håndtere og leve med et problem. Hva vil det si å leve med problemet? Å leve med er det motsatte av å resignere, gi opp eller å la seg passivisere. Å leve med er å integrere et problem til en del av seg slik at du tar tilbake kontrollen og finner igjen egne krefter.

Selvhjelpsarbeid fører ikke nødvendigvis til mindre følelsesmessig smerte på kort sikt, men bidrar til at en blir kjent med sin egen smerte og kan bruke den som utgangspunkt for håndtering av den.

Lederløs

I en selvhjelpsgruppe er det kun deltakere, ingen hjelpere eller ledere.
Men gruppen får starthjelp av igangsettere.

Alternativ og supplement

Selvhjelp som verktøy kan benyttes både som et alternativ og et supplement til profesjonell hjelp.

Det er ikke noe motsetningsforhold i å benytte seg av flere arbeidsformer samtidig eller på forskjellige stadier i en prosess. Ofte går selvhjelp og profesjonell hjelp hånd
i hånd. I tilfeller hvor flere aktiviteter kombineres, er det imidlertid viktig at “alle vet om hverandre”.

Selvhjelpsgruppens arbeid

En selvhjelpsgruppe er et sted å øve seg i å drive selvhjelp. Et mentalt ”trenings-studio”, der verdien av arbeidet den enkelte gjør for seg selv har verdi også for de andre. Det handler om å trygge seg selv i samhandling med andre mennesker. Våge å være tilstede med seg selv i øyeblikket og finne tilbake til følelser du kan være i og dele. Viktig “trening” som du tar med seg og kan gjøre bruk av utenfor gruppen.

Selvhjelpsverktøyets mest virksomme element er tilstedeværelse i øyeblikket, i her og nå-situasjonen. Hvert gruppemedlem har med seg verdifull kunnskap inn i gruppen fra sin egen hverdag som man deler med de andre.

Den som har begge beina på jorda står stille.
Tor Age Bringsværd

Kunnskap innenfra

Selvhjelpsarbeidet tar utgangspunkt i problemet som drivkraft for endring – ved å bli kjent med eget problem. I et hvert problem ligger det mye opplevd kunnskap. Det er en prosess for hver i sær å gjenerobre tilliten til denne kunnskapen. Hver og en har med seg erfaringer og opplevelser fra sitt eget liv inn i gruppen. Slik skapes det vekst for den enkelte innenfra. Innsikten og kunnskapen økes på bakgrunn av eget jeg og egne erfaringer i møtet med de andre.

“Folk som vil forbedre verden,
kan med held starte i dens sentrum og begynde med sig selv.”
Piet Hein

Jeg eier problemet mitt!

Å ta eierskap (erkjennelse) til egne vanskelige følelser er grunnlaget for bevisstgjøring og endring. Bevisstgjøringen bidrar til å mobilisere ansvar for egne følelser og opplevelser. Gjennom dette setter den enkelte seg i stand til å håndtere egen livssituasjon bedre. Prosessen med å ta eierskap til eget problem er ofte smertefull og kan ta tid, men oppleves ofte forløsende i forhold til muligheten til å ta kontroll og oppleve mestring.

I selvhjelp er dynamikken at fokus rettes innover i deg selv og ikke på “de andre”. Gjennom selvhjelpsarbeid jobber den enkelte med egen endring.

Ansvar

For å ta tak i egne følelser må du våge å åpne deg og kjenne etter hva du faktisk føler. Et sentralt spørsmål blir: Hva lar jeg dette gjøre med meg? Tar jeg ansvar for egne følelser og opplevelser? Gjennom å ta ansvar for de følelsene du faktisk har, synliggjøres egne valgmuligheter. Denne ansvarsmobiliseringen er startknappen til enhver endring. Det innebærer at du gir seg selv valget om man vi stå i følelsen eller bruke krefter på å holde problemet unna. Et spørsmål du kan stille deg selv hver gang noe oppleves vanskelig.

Motivasjon

Motivasjonsprosessen kan være vanskelig. Selvhjelp kan ta hull på gamle sår, og arbeidet setter mange følelser i bevegelse.

Motivasjonsarbeidet har to trinn: Motivasjon for å sette i gang sin egen prosess og motivasjon for å delta i gruppeprosessen. Begge trinnene er like viktige for å oppnå varige endringer. Det er du selv som må foreta et aktivt valg. Dette valget innebærer å våge å ta ansvar for egne opplevelser i eget liv og velge å ta aktiv styring. Utformingen av egen hverdag blir da din egen!

Selvhjelp skal alltid betraktes som en mulighet for det enkelte menneske til å gjøre noe med sin egen livssituasjon, ikke som et tilbud om hjelp som du passivt kan motta. Det betyr at motivasjonen for å sette i gang endringsarbeidet må komme fra deg selv og ikke fra en utenforstående. Men motiverende støttespillere kan vi alle ha bruk for innimellom.